Prestegardar i Sogn

Prestegardar i Sogn

I "Årbok for Sogn" 2005, vart det skreve nokre artiklar om prestegardar i Sogn. Her er mykje spennande og god omtale av utviklinga av prestegardane dei siste 2 - 3 hundre åra. I samband med at museet driv og restaurerar ein av desse prestegardane, Vik prestegard, har vi lyst å ta desse artiklane fram i lyset att. God lesnad..

Lærdal prestegard

av Claus Lindstrøm

Den nåværende hovedbygningen på prestegården i Lærdal ble bygget i tiden 1819­1821. Før den tid kjenner vi ikke spesielt til boligforholdene for prestene i Lærdal. Men forholdene der, i forutgående århundrer, var sikkert i prinsippet de samme som for prester i andre bygder i landet: Det var som regel de lokale hustypene på gårdene som gjorde tjeneste som våningshus på prestegård ene. I Lærdal må det ha vært treromsstova slik vi kjenner den fra de større gårdene, som har vært prestebolig der.
Les artikkelen..

Prestegarden i Eivindvik i prost Niels Griis Alstrup Dahl si tid, frå 1807–1852

av Aud Randal

Det skjedde store ting på prestegarden i Eivindvik i Dahl si tid som sokneprest. Han sette straks i gang med eit omfattande nybrots­ og oppdyrkingsarbeid som på få år forvandla den usle prestegarden til eit mønsterbruk som det gjekk fråsegn om i vide krinsar. Avlinga vart mangedobla i hans tid.
Les artikkelen..

Leikanger prestegard

av Janike Sverdrup Ugelstad

Bestemmelsen om å knytte en bolig til prestekallet skriver seg tilbake til middelalderen. Ikke bare en bolig, men også et gårdsbruk hørte med, det siste for å sikre presten og hans familie en fast inntekt. Hans øvrige inntekter var tiende i form av frivillige ofre og pålagte avgifter for de kirkelige tjenestene prestene utførte.
Etter reformasjonen, ved at vi fikk en statskirke, ble også prestene embetsmenn. Forholdet til statskirken og til menigheten ble regulert ved lov. Selv om presten forvaltet prestegården hadde menigheten et medansvar for vedlikeholdet. Denne ordningen ble holdt i hevd frem til 1897. Fra da av ble vedlikeholdspliktene i sin helhet overtatt av det offentlige ved staten.
Les artikkelen..

Vik prestegard

av Aage Engesæter

Vik Prestegard er ein typisk embetsmannsbustad frå midt på 1700-talet. Vi har ikkje sikker kunnskap om opphavet til bygningen. Men kjeldestudiar syner at prestegardsbygningen truleg vart reist mellom 1764 og 1767, medan Jonas Daae var sokneprest i Vik. Huset vart til ved at to eldre bygningar ”Herrekammeret” og ”Borgstuen” vart samanbygt. Desse to husa var truleg frå slutten av 1600-talet.
Huset var så i bruk som prestebustad i Vik i over 160 år, fram til 1930. Då hadde huset vorte omvølt og endra fleire gonger, og det var i dårleg forfatning. Presten klaga over at det var helsefarleg og lite tenleg som bustad for huslyden hans, og fekk løyve hjå Kyrkjedepartementet til å leiga seg ny bustad.
Les artikkelen..